Anja - verdens fineste labrador

... de kalde fakta:

Jeg var på Stjørdal og hentet henne på selveste StHansaften (23.juni) Hun var 7 uker og 4 dager da - et lite nøst. Vi møttes på Shellstasjonen på Værnes. Hun var tillitsfull fra første dag - vennskapet startet med ett vått slikk i anskiktet. Gro og hennes datter, Jannicke (6) var også med, og kontakten mellom de og Anja ble etablert fra første stund.Vi hadde ordnet oss med en pappeske med 3 tepper oppi, slik at hun skulle få ligge godt og sover der - tenkte vi. Det hadde ikke Anja tenkt, så enden på det hele ble at hun lå i fanget til Jannicke i baksetet, og når hun ble trøtt, la hun seg bak ryggen hennes. Enda et bevis på at hvalper fortrekker barn foran voksne. Vi fikk med litt fòr, slik at hun skulle vennes på nytt fòr ved å blande to sorter. Jeg bruker et for som selges hos vetrinærer - Specific cpd - som er et spesialfòr for hvalper. Dette blandet jeg halvt om halvt til jeg gradvis gikk over til Specific - nå får hun bare det. Jeg blander 1/3 i vann, slik at det er bløtt når hun spiser - de resterende 2/3 får hun som tørrfòr. Dette for at hun skal vennes på tørrfòr. Tennene har også godt av å bli brukt. Hun får mat 4 ganger pr. dag - morgen, ca kl 13, ca kl. 17 og det siste mellom kl. 21 og 22.

Hun er bortimot husrein nå - hvis vi skynder oss om morraen! Da skal jeg ikke somle lenge med sokkene :) Da bærer det rett ut og så er det full fart inn igjen for å spise frokost. Hun er et typisk B-menneske som liker å slappe av etter frokosten - hun kan ligge å sove frem til både 12 og 13. Men nå, mens jeg har ferie, bruker vi og gå en lang tur på 1,5 til 2 timer der deler av turen går på en gammel sti og hun kan springe løs. Da trener vi på innkalling og forskjellig annet, som å sitte, stå, gå fot osv. Jeg tar det ikke så hardt enda - hun er bare 3,5 mnd - men jeg trener mest for å forberede henne på hva som må læres senere. Jeg får også dårlig samvittighet ved å plage henne med dressur når hun endelig har muligheten til å springe og slå seg løs - det er nemlig godt for en hundeeier å se hunden trives og springer "tulling" inn i skogen, rundt trær, ned og opp skråninger, oppi små tjern, små bekker, ruller rundt i gresset for å tørke seg... Vi trener også på å sitte ved siden av meg når det kommer biler - da holder jeg båndet stramt tett inntil meg, slik at hun ikke skal kunne stikke foran eller under bilen. Dette har hun tatt fort - nå kommer hun tett inntil meg av seg selv når det kommer biler.

Den 2.9 skal vi på vår aller første utstilling! Hvalpeshow på Steinkjer, arrangeres av Steinkjer Hundeklubb Da er hun 4 mnd og 1 dag - altså èn da mer enn minstekravet for å stille. Jeg har vært nøye med å følge vetrinærens anvisninger av vaksinering og ormekur, og vaksinen må være tatt minst 14 dager før utstilling. Det som vi gruer oss til er når dommeren skal titte på tennene hennes. Hun er som en barracuda - lekebiter på alt og alle. Men vi trener på det også når hun sitter i fanget om kveldene - jeg bruker å sjekke tennene bare for at hun skal bli vant til det. Men det er ingen garanti for at det går bra på utstillingen. Hun kan være i hundre over alle hundene og folkene som er der, og da er jeg redd for at det meste vi har lært blir fort glemt. Vi får se. Spennende blir det i alle fall for begge to - det er nemlig vår første utstilling, og uansett plassering (hvis det er plassering på hvalper) så er hun for meg verdens fineste og beste hund :)

15/08/01: I dag stod vi opp klokka 8 - eller rettere sagt hun vekte meg klokka 8. Delvis fordi hun var "nøden", og delvis fordi hun ville ha oppmerksomhet og ikke minst frokost! Så det bars ned gjennom trappa i full fart og rett ut for å tisse. Nesten før hun var ferdig kom hun springende inn igjen for å spise frokost. Hun har blitt vant til at jeg ordner maten hennes mens hun gjør morgentoalettet. Mens hun spiser ordner jeg kaffe og steiker egg selv. Det er tryggest å la dørene stå åpen mens hun spiser, for så snart hun er ferdig med å spise, må hun ut igjen for å gjøre seg ferdig med morgentoalettet :) Når så jeg er ferdig med å spise, er det tid for morgenkosen - da skal hun opp i fanget, hun skal sjekke begge bamsene sine, tyggebeina blir sjekket at de er i like god orden som kvelden før og en pappeske har tydligvis gjort henne noe i løpet av natten, for den blir maltraktert. Så tok søvnen overtaket! Hun er så liten ennå at jeg må hjelpe med å skyve "bakhjulene" opp i stolen hennes. Som regel hopper hun ned like etterpå, men etter 2-3 ganger med hjelp legger hun seg til å sove.

I dag, søndag den 19. august, tror jeg at jeg kan si at hun er husrein. Hun har ikke gjort fra seg inne på 4 dager, og da var det min feil, siden jeg ikke slapp henne ut når hun våknet i sekstiden på ettermiddagen. I morges sov vi til klokka 10, og da har hun ikke vært ute siden kl 12 i gårkveld. Og det var slett ikke noen panikk for å komme seg ut. Når vi kom ned gikk jeg som vanlig og åpnet døra for å slippe henne ut, men hun snudde på trappa og ville heller inn og få frokost. Det er tydlig at blæren hennes blir større, og at hun har med kontroll på den. En stor lettelse (!) siden jeg slipper å vaske så mye. Etter frokosten og dusjinga mi, gikk vi en lang tur på ca 1,5 time. Da traff vi en setter med eier, som vi hilste på og prata med. Det vil si - vi traff en hundeier og et tomt hundebånd... Jeg spurte forsiktig om han ikke hadde glemt noe, men da lo han godt og kunne fortelle at hunden hadde tatt seg en tur på egen hånd. Den brukte ikke dra så langt unna huset, og det hadde han nok rett i, for etter 15 sekund kom hunden sprettende ut av buskaset mellom noen hus. Deretter gikk vi i skogen langs noen stier, og trente mer på sitt, kom, dekk og stå. Jeg holder ikke på så lenge i gangen - kanskje jeg bruker kommandoene 3-4 ganger hver - og det gjentar seg på kveldsturen og neste dag. Det går stadig fortere å høre etter. I dag fant hun en død mus som hun ville spise. Jeg greidde å få henne til meg og tok den ut av munnen hennes. Jeg kastet den nedover ei skråning, men på tilbaketuren har jeg mistanke om at hun var nede i skråningen og hentet den... Jeg går i mitt faste tempo mens hun springer som hun selv vil - så jeg så det ikke før jeg snudde meg for å se etter henne. Da stod hun og tygde på noe, og jeg regner med at det var den døde musen. Jeg har ikke sett at hun er blitt syk, og hun spiste maten sin som vanlig kl 14.30, men jeg vil følge nøye med utover kvelden. Episoden med Sico og soppen henger fortsatt igjen, så jeg blir litt skremt når den spiser ting jeg ikke vet hva er.

25/08/01 - Anja vokser og trives! På onsdag, den 23.08.01 var vi hos vetrinær for å sette den siste hvalpesprøyten (påfyll). Nå skal hun ikke ha vaksinasjon før om et år. Man kan velge selv hvor ofte man vil vaskinere hundene, men hvert andre år et er minimumskrav for å stille ut hunden, og mht. å ta den med ut av landet. Siden jeg begynte på skolen denne uka, har jeg trent litt på å være hjemme aleine. Det begynte med små turer, kanskje 5-10-15 min, slik at hun ble vant til at jeg kom tilbake når jeg gikk ut. Mandag var hun aleine fra 8 til 12, og det gikk bra. Fredag var den lengste dagen - fra 7.30 til kl. 14. Jeg var spent når jeg kom hjem, men det hadde gått utrolig bra. Ei avis var maltraktert, og ei pappeske hadde fått gjennomgått, og hennes joggesko var nesten pulverisert, men ellers hadde det gått meget bra. Hun tisset litt når jeg kom, men det var i ren glede. Ellers hadde hun ikke gjort i fra seg i det hele tatt. Jeg trives dårlig med å la hunder være for mye alene, men ser man praktisk på det, har de ikke skade av det heller, så lenge de har vann og en plass å sove på. Og kanskje noen leker å herje med. Det er få som har tid til å være hjemme med hunden hele dagen. Og jeg tror det blir som et ekteskap - ingen har godt av å gå å trå i føttene på hverandre hele tiden.
Gjensynsgleden er stor når jeg kommer hjem - da kan hun ikke bestemme seg om hun skal få kos og mat først, eller om hun må ut en tur. Vi går oss en liten runde først, så blir det mat på begge to etterpå - og så slapper vi av litt frem til hovedturen som vi tar rundt klokka 18-19.

I går, den 2. september var vi på vår første utstilling. Dagen startet klokka 8, med en tur ut og mat. ca kl 9 startet vi til Steinkjer, der utstillingen var. Halv ti var vi fremme, og etter at vaksineringskortet var godkjent gikk vi rundt på området for å se etter kjentfolk og kjente hunder. Samtidig fikk vi mulighet til å se hvordan man oppførte seg i ringen. Lærerikt for oss begge to! Anja skulle selvsagt lekesloss med absolutt alle hundene, og de aller fleste var like leken, men en og annen sinnatagg traff vi også. Når klokka ble litt over 11, var det vår tur. I vår klasse, Labrador Hvalp 4-6 mnd. var det bare 2 påmeldte, og den andre, som var 6 mnd., hadde ikke møtt da vi startet. Så vi var mutters alene i ringen, og ble kommandert til å gå en runde. Hun holdt seg pent ved min venstre side (med hjelp av noen hundekjeks), og deretter skulle hun sjekkes på alle bauer og kanter. Heldigvis gikk det bra når dommeren sjekket tennene, og han fikk kjenne på bein og rygg og hode - og han var tydligvis fornøyd. Siden vi var de eneste, fikk vi selvsagt 1. plass, men konkurransen var ikke akkurat beinhard! Vi fikk både hundegodt, sløyfe og bånd, og vi gikk ved siden av ringen og stilte oss. Etter 5 minutt kom så den andre utstilleren, og siden det var hvalp, fikk han lov å stille om han kom for sent. Det endte med at vi ble fratatt 1. plass, men vi havnet på en god 2. plass! Like glad! Jeg var og hentet evalueringsskjemaet, og her er hva det stod:

• Fint hode
• Bra benbygning
• Utmerket pels
• Noe rund over krysset
• Trivelig temperament
• Full av entusiasme

Dommeren var Dan Ericson fra Sverige. Det var veldig arti å se de voksne hundene, og hvor flinke de var. En hundevenn av meg fra Trondheim stilte ut sin labrador i klassen over oss, hvalp 6-9 mnd. - men hennes hund, Zanta, ble forstyrret av at mange hadde vært slepphendt med hundegodtet og mistet det i ringen. Zanta var mest opptatt av å snuse i bakken etter mat! :)

Klokka 14 var det klart for øvelsen "Barn og hund"! Ida (14,5 år), som min hundevenn fra Trondheim er tante til, tok på seg oppgaven med stor entusiasme, og de trente en stund sammen på å gå pent ved siden. De så ut til å stortrives i hveradres selskap, og heldigvis er Ida vant med hunder fra hun var liten - og det vistes godt! Anja stortrivdes i hennes selskap, og under øvelsen stod og gikk hun så pent som hun aldri før har gjort! Det var en stolt hundeeier som stod ved siden av ringen og så på! Selvsagt var det nesten umulig å få noen plassering med en hund på 4 mnd og èn dag, men Anja fikk god trening i å gå pent sammen med andre folk og i selskap med andre hunder. Ida og jeg avtalte at hun skulle prøve "Barn og hund" neste utstilling, og det blir i Trondheim den 31. oktober. I mellomtiden skal Anja og jeg trene mer på å gå på plass, sitte og slike ting.

I dag er det den 30.09.01, og vinteren nærmer seg med stormskritt. Det er rim på markene når vi står opp, og det er bitende kaldt når sola ikke er oppe. Jeg er spendt på Anja når hun får se sin første snø! Disco var glad i snø, og ble hvalp igjen hver gang hun oppdaget snø når hun kom ut om morgenen. Da heiv hun seg på ryggen og sklei mange meter nedover bakkene, hun rullet seg rundt og gryntet av tilfredstilhet og viste med alle tydlige tegn at dette var noe hun elsket. Håper Anja er like begeistret når hun oppdager snøen. Eneste aberen med den årstiden vi nå går inn i er jo at det blir så tidlig mørkt. Vi må legge kveldsturene våre til steder det er gatelys, og da faller skogsturene bort. De lange turene i skauen får vi begrense til helgene og ellers når vi har fri.

I dag er det onsdag, den 21. november, og jeg ser at det er på tide med en oppdatering av hjemmesiden vår

Snøen kom for 3 uker siden, men den lå bare i et par uker - så nå er det bart igjen :( Det var litt av en opplevelse for Anja og se de aller første isete sølepyttene! Hun sprang fra pytt til pytt og slo labben ned og ble like stor i øynene hver gang den tynne ishinnen sprakk! Hun tok knekken på absolutt alle sølepyttene langs ruten vår, og når vi kom til skogkanten, der jeg bruker å slippe henne, sprang hun så fort hun greide og heiv seg på rygg! Og glei flere meter bortover marka! Slik var Disco også - hele livet sitt! Hun ble aldri for gammel for denne leken. Det er nok noe med at de syns det er godt å få renset pelsen sin på denne måten - de ruller rundt og sklir mange meter. Anja syns det er fryktelig morsomt når jeg sparker snø på henne - begynner jeg med det, så kan hun springe rundt føttene min på timesvis for å bli sparket snø på.

For nesten to uker siden hadde vi et uhell med Sico - det kan du lese mer om på hans side, som du finner på hovedsiden her.

Siden det har blitt så tidlig mørkt om kveldene, har vi gjort om luftevanene våre. Nå går vi en lang tur på en times tid etter maten når jeg kommer hjem. Da er vi hjemme rundt kl. 16, og da er det snart mørkt. I tillegg har vi en halvtimes luftetur klokka halv ti på kvelden, og etter den turen tar hun kvelden... Hun har begynt å få bein også nå - og det syns hun er godt! Jeg kjøper suppebein hos slakteren som jeg koker først - så får hun det etterpå. Da kan hun ligge på timesvis å gnage på det, før hun sovner. Når hun våkner, er det beinet som er det første hun sjekker, før hun i full fart må ut og tisse... Heldigvis bor jeg slik at jeg bare kan åpne døra og slippe henne ut. Det går en vei rett forbi huset, men den er ikke så tungt trafikkert, og jeg står på trappa og venter til hun har gjort fra seg. Hun er utrolig flink til å komme inn igjen etterpå. Det har sikkert noe å gjøre at jeg fra hun var liten ga henne et par pellets av hundematen hver gang hun var ut for døra og gjorde fra seg, for at hun skulle komme inn igjen.

Når hun blir litt større, må jeg gå til innkjøp av et "gå-pentbånd". Det er et bånd som strammer rundt brystet på hunden i stedet for rundt halsen. Hun er vanskelig å gå i bånd med - trekker hele tiden - og det nytter ikke hvor mye jeg rykker i båndet eller kjefter... Det virker som hun er flinkere til å gå på plass når hun går løs, enn når jeg har henne i bånd. Men jeg tar ikke sjangsen på å ha henne løs langs veien enda - jeg må være 100% sikker på at hun holder seg ved siden min først.

I dag, den 20. desember er snøen endelig tilbake, til Anjas store fryd. Tidligere kunne hun legge seg og sove etter frokosten, men nå setter hun seg i sofaen, og sukker tungt... Det hadde vært så mye artigere å være ute! Hun har et ansiktsuttrykk som ser ut som en mellomting mellom han fotballpresidenten Omdahl og partisekretæren i AP, Torsvik. (Begge to ser så sur ut at man skulle tro de ikke har hatt en eneste glede her i livet). Så etter ei lita stund med mye sukking og stirring ut gjennom vinduet, gir jeg etter og går en lang tur med henne. Da går vi langs skogkanten og på noen stier, så hun løper fritt. Da tar hun fart og hiver seg på rygg og har det ustyrtelig morsomt! Og så rydder hun! Hun kommer dragende med kjepper og greiner - den ene større enn den andre. Noen er så store og umedgjørlig at hun tuller seg inn i dem, og er tydlig både sint og forbainna for at de ikke blir med. Jeg skryter hemningsløst over hvor flink hun er til å rydde, og hun blir om mulig enda mer ivrig! "En så flink ryddehund", sier jeg, og da er hun synlig stolt over sin egen innsats.

Vi trener litt på apport også, men mest blir det til at jeg hiver en kjepp og hun kommer tilbake med den. I begynnelsen ville hun ikke slippe den, men etter mange "takk" og "slipp" og "flink hund" har hun begynt å levere den fra seg også. Imponerende hvor fort hun lærer.

Men hun trenger mye sosial trening - det merket vi på kveldsturen i går kveld. Vi traff en eldre dame som kom sparkende i freden og roen og syns hunden "var så søøøt atte". Jeg hadde henne (heldigvis) i bånd (bikkja, altså), og slapp henne bort til den hyggelige damen slik at de fikk hilse på hverandre. Det holdt på å ende med forferdelse!! Hun gikk opp på bakføttene og krafset og hoppet opp på den stakkars damen så både hun og sparken og bikkja til slutt var i en eneste stor klynge! Jeg fikk tak i den stakkars damen og fikk henne på føttene igjen, og greidde å få bikkja til å sitte mens jeg fikk sparken på meiene igjen, så hun kunne ta igjen seg litt... Hunden var nok ikke fullt så søøøøt etter dette, men jeg tror hun forstod at det kun var glede fra Anja's side. Men dette må vi trene på - og vi må begynne ganske raskt!

I morra (fredag) starter vi på en lang biltur til Ålesund, hvor jeg skal være hos min mor i jula. Der skal vi spise pinnekjøtt hele jula :) Bilturen går nok bra tror jeg - Anja elsker å kjøre bil. Dette blir jo den lengste turen hennes, men vi får lufte oss godt før vi starter, og ta med vann. Jeg rekner med å bruke 8 timer på turen, så mat får hun vente med til vi kommer frem.

I dag, den 10.01.02 er det på tide å oppdatere siden. Turen til Ålesund gikk bra den - med 3 tissepauser på veien. For det meste lå hunden og sov hele veien - kun oppe og tittet når vi stoppet. På nyttårsaften gikk det over all forventning! Anja og Disco fikk leke sammen fra klokka 19 og resten av kvelden. Når klokka nærmet seg 24, tok vi de i bånd og gikk til en samlingsplass for å se på rakettene. Det viste seg at begge hundene var aklimatisert i løpet av kvelden, så ingen av dem reagerte på smellene fra rakettene. Vi måtte ha de i bånd så de ikke sprang etter ungene når de fyrte på disse små freserne sine. Jeg tror det er bra at de var sammen denne dagen, så ble de mer opptatt av hverandre enn av å bli redd for smell!

Klikker

I dag, den 18 januar 02 har jeg fått klikkerne mine. Disse skal jeg bruke når vi skal trene på forskjellige ting. Jeg har allerede hatt 2 økter med den, men det er mest for at Anja skal bli kjent med den, og forstå hvordan den virker.

For de som ikke vet hva en klikker er, kan jeg fortelle at det er en liten "dings" som man klikker med - omtrent som en lokk på et syltetøyglass. Det kommer en smell, og poenget er at hunden skal forbinde dette lille smellet med noe godt. Det vil si at man like etter klikket gir hunden en godbit. Når hunden har forstått det, øker man kravet før klikket (og dermed godbiten) kommer. Neste skritt kan være å få den til å sitte. Da begynner man med at den får et klikk (og dermed en godbit etterpå) når den bøyer knærne. Når dette sitter, øker man kravet til f.eks. den sitter nede. Vil man at den skal sitte, økes tiden til man klikker. Et klikk skal betyr "Flott gjort - godbit er på vei!". Det man oppnår, er at hunden vet nøyaktig hvorfor den får en godbit. Den er ikke i tvil om at klikket kommer akkurat når den satte baken nedpå - ikke når den reiser seg og kommmer mot deg. På samme måten skal vi trene på å gå på plass. I begynnelsen får den klikk når den går ved siden, senere får den ikke klikket før den har øyekontakt med meg. Så øker utfordringen til vi har gått f.eks 10 meter, neste blir 20 meter osv. Poenget er at hunden selv tar initiativet og finner ut hva som skal til før klikket kommer. Den får tenke selv, og viser selv initiativ. En god trening for at den skal bruke hodet.

Man må passe på å aldri klikke hvis hunden ikke fortjener det. Man bruker ikke klikkeren f.eks. for å kalle hunden til seg hvis man ikke trener på det. Det er ikke noe instrument for å kalle hunden tiul seg. Skal det klikkes fordi at den kommer, må det være nettopp innkalling man trener på.

Jeg vil skrive her hvordan det går med oss - så kanskje er du hundeeier og har lyst å prøve selv. Klikkeren passer på hunder i alle aldere - og ikke bare hunder. De fleste dyr kan man bruke klikke på :)

I dag har vi prøvd klikking i to dager, og vi gjør store fremskritt. Jeg trener to-tre ganger inne, og da trener vi på å snurre rundt. Anja får klikk når hun vrir hodet til høyre, som er en begynnelse på denne øvelsen. Hun prøver alt for å få meg til å klikke :) Hun sitter, vrir hodet alle veier, men jeg klikker bare når hun vrir hodet til høyre. Vi må begynne forfra hver gang - det vil si at jeg må føre hånden foran henne og til høyre. Men færre ganger hver gang.

På de to turene vår, bruker vi en del av langturen til klikketrening. Vi trener på å gå på plass med øyekontakt. Hun greier 20-30 meter nå, og det er jeg storfornøyd med.

I dag begynte vi på apporttrening. Alle Labradorer er jo "pinnomane" fra fødselen av, så dette med å hente pinner har aldri vært noe problem, men å komme til meg med pinnen har aldri vært enkelt. Nå klikker jeg når hun henter pinnen og er på vei mot meg. Dette gjentok seg. Vi avanserte med
at jeg ba henne sitte, og jeg holdt henne i halsbåndet mens jeg kastet pinnen. Så sa jeg "apport", og slapp henne, og hun føyk bortetter stien og hentet pinnen (hvis jeg ikke kastet den for langt) Jeg klikket jo nærmere meg hun kommer, og til slutt kom hun og slapp den foran meg. I morra skal vi komme videre, og se om hun greier å levere pinnen til meg.

Vi trener litt på "dekk" også, men dette tar vi med ro inntil videre. Jeg har det som en "ekstra" øvelse hvis hun går fort lei av de andre.Og arti er det - både for henne og meg - :)

22.1.02: Nå er det 5 dager siden vi begynte med klikkeren, og det blir stadig enklere å få Anja til å gjøre sine små kunstner når klikkeren kommer frem. Hun har faktisk fått denne "koblingen" mellom "klikk=godbit" nå, og det forenkler den videre treningen enormt! Hvordan vet jeg at denne koblingen er inne? Pga to åpenlyse handlinger: lørdag ville jeg trene litt på at hun holder et øye med meg når vi går tur, og hun er løs. Jeg stoppet opp på en stor åpen mark, mens Anja stod med hodet langt under snøen og snuste på noe. Med samme hun stakk hodet opp for å sjekke at jeg var i nærheten, klikket jeg, og da gikk det 1/10 sek. før tungen sleikte rundt munnen, og hun kom stormende for å få godbit!På søndags kveld hadde vi litt klikking hjemme på kjøkkenet, og mens jeg stod stille med en Friskus i venstre hånden og klikkeren i høyre og ventet på at hun skulle begynne å snurre (uten å si et ord). Når hun syns jeg hadde stått lenge nok stakk hun snuten borti klikkeren (og IKKE hånden med godbit), liksom for å få meg til å klikke, slik at hun kunne få
godbiten sin. Så denne koblingen er grei, tror jeg, men vi skal trene mer på dette også - slik at den sitter.

Vi trener også på innkalling: jeg roper henne inn til meg, og i begynnelsen fikk hun klikk bare for å se på meg. Etter 2-3 ganger økte jeg kravet til hun begynte å springe mot meg. I dag, på langturen vår, klikke jeg ikke før hun var hos meg. Jeg prøvde flere ganger etterpå å kalle henne inn UTEN klikk, og det gikk bra det også - hun kom som en strek!

Apporttreningen gikk ikke så bra i dag. Grunnen er nok at det har kommet nysnø, med masse nye spor etter hare og annet "snacks". Disse sporene er foreløbig mer intressant enn godbiten. Vi apporterte 4-5 ganger før hun gikk lei, og da avbrøt jeg og gikk videre. Vi trente litt etterpå å gå på plass, og dette gikk bra. 4-5 ganger med lengre avstander for hver gang. Et krav er at hun ser på meg når vi går - og det har hun forstått!

Etter ca. èn time i skog og mark satte vi nesen hjem igjen, for å få oss noe mat. Ca 100 meter unna meg oppdaget jeg en forsterhann på 10 år som jeg kjenner (både hunden og eieren). "Slepp ho laus" ropte eieren når han så at jeg satte bånd på mi. Så jeg tok av båndet, og de to hundene
lekte seg rundt i snøen og lekesloss om en pinne i en halv times tid. Anja la seg ned på snøen for å avkjøle buken flere ganger - hun ble svett tror jeg! Når jeg så skulle hjem, ropte jeg på henne èn gang - og hun kom settende - uten å tenke på om hun skulle komme eller ikke! Forstereieren gjorde store øyne over hvor flink hun er - og hun er ikke 9 mnd. ennå :)

I dag, den 10 april, kjøpte jeg digitalt kamera, og vil legge ut bilder her ...

I dag, den 28. april var i på vår andre utstilling, hvis man regner med hvalpeskuet når hun var 4 mnd. Her er dommen:

Nokså tykk og løs. 1 år gml tispe. Bra hode. Kort
hals.Bra skuldre.God brystkasse og lendeparti. Nokså fall(?) kryss.
Tilstrk. benst. Trenger å bli mye strammere over det hele.

Det ble en hederlig 2.plassering, og det er jeg strålende fornøyd med i grunnen. 1. hadde selvsagt vært gjevere, men men - vi vet vertfall hva vi har å gjøre til neste gang :)

Men for en utrolig uflaks Retrieverklubben i NordTrøndelag hadde med været! Nå har det vært flott vær i mange uker, og plutselig i går begynte det å regne. Og det har striregnet i hele dag. Det ble både vått og kaldt og stå der på Verdal og vente på tur. Forsinket var de også. Vi skulle egentlig inn klokka 11, så vi møtte opp i god tid (en time før) for å se hvordan det foregikk, og la Anja gjøre i fra seg den verste hilsinga på andre hunder før vi skulle i ringen. Men vi kom ikke inn i ringen før klokka 14 - og en halv time senere var vi ferdig. Da var både jeg og bikkja lei, trøtt av å stå - og det ble kaldt. Da var det godt å hive seg i bilen, skru opp varmen og kjøre hjem. Anja sovnet nesten med en gang, og sov hele veien. Når vi kom hjem, spiste jeg middag, la meg på sofaen for å lese VG, og borte var jeg :) Nå er klokka 20 - og jeg er nydusjet, Anja har fått måltid nr. 2 - så hun har lagt seg i sofaen og sover stakkars :) Vi skal snart ut på vår siste lufteur. Det blir en kort tur i dag - for hun er nok fortsatt litt sliten ser det ut som.

Den 1. mai var vi på gebursdagsfeiring ifm Anja's ett-årsdag. Da dro vi til Buvika, der alle hennes søsken, hennes mor, hennes far og bestefar var der, så det ble 4 timer med lek, lek og atter lek. Vi to-bente drakk kaffe og spiste vafler, mens vi snakket om... hunder :)

Onsdag, den 21. mai var vi på vår første sportrening. Dagen startet klokka halv fem på ettermiddagen, da startet vi til Ogndalen (utenfor Steinkjer) hvor jeg og to andre fra Retrieverklubben la ut 8 spor med varierende lengde. Vi brukte blod av storfè, som er kjøpt på et slakteriog behandlet så det ikke størkner. Anja satt i bilen, mens jeg var med og lærte å legge spor. Det var både lærerikt og god trim!! Etterpå var det Anja sin tur. På med seletøy og langline - og med en optimistisk eier, en instruktør og en annen hundeeier bars det innover. Vi pirket litt i det første sporet, slik at hunden ble nysgjerrig, og instruktøren geleidet henne og pekte ut retningen til det neste. Etter det gikk det greit, og hun luktet seg fram ca 200 meter, hvor det var lagt ut en rådyr-skank. Og vi heiet og huiet og skrøyt voldsomt når hun fant den - og så fikk hun leke med den og bære den tilbake - så stolt så stolt!! Jeg fikk mye skryt selv også, bl.a. har vi mye igjen for at vi har gått mye i skogen - siden hunden ikke viste tegn til redsel inni skogen. Dette er en hobby vi skal fortsette med - det er god trim for hunden - ikke minst psykisk. Den bruker hodet under jobbinga. Når vi kom hjem, sov hun til langt ut på neste dag :)

I går, den 22.7.02 var vi hos dyrlegen igjen. Denne gangen skulle vi ta røngten - både HD (hoftene) og AA (albuene), i tillegg til den årlige revaksineringa. Vi kom som avtalt klokka 11.30, men siden det var så hektisk på klinikken ble klokka 13 før det skjedde noe. Da hadde Anja vært neddopet siden halv 12. Vi var ikke ferdig før klokka 15.20, og da hadde hun blitt neddopet hele 3 ganger, så hun var helt utslitt stakkars :) Den foreløpige dommen på bildene er at hun har lett HD i venstre hofte. Men det er ikke noe hun kommer til å merke noe av, og det er det som teller. At jeg ikke kan bruke henne i avl, er ikke noe poeng for meg. Den endelige dommen får vi ikke før NKK sine eksperter har sjekket bildene. Det kommer brev derfra, så inntil da får vi bare leve i spenning.

I sommer har jeg hatt sommerjobb i Ytre Namdal, Rørvik og Kolvereid. Jobben har vært å bistå bedrifter med hjelp med data og dataprogrammer. Jeg har vært to dager i hver bedrift, og vi slutter av med to kurskvelder på Ytre Namdal Videregående Skole, der vi skal gp gjennom Office og Internett.

Anja har ligget i bilen, men på grunn av at det har vært så varmt i sommer, har jeg vært ute og luftet henne og gitt henne vann ca èn gang i timen. Kveldene har vi brukt til å gå lange turer i fjellet i Ytre Vikna. Det er et fantastisk landskap der - med fjell og lyng og myr så langt øyet kan se. Utsikten er flott også - man ser ut i havet så langt øyet rekker, og rundt halv ni kan man se begge hurtigrutene komme inn og legge ved kai i Rørvik.

3. august: Forrige lørdag surfet jeg rundt på nettet for å se etter andre hunder. Jeg har lenge tenkt tanken på at det blir kjedlig for Anja med bare meg å leke med. Jeg fant to kull i nærheten - ett på Brekstad og ett i Buvika (samme oppdretter som Anja kom fra). Det viste seg at Ronja, Anja's mor, nettopp har fått et kull til - og der var det igjen 3 hanner. Jeg tenkte noen tiomer på det, og ringt til oppdretter for å forhøre meg. Etter 2 timer på telefonen var avgjørelsen tatt - det blir enda en labrador. Jeg bestilte en hann, og det blir halvbroren til Anja. Selvsagt vil det være umulig å parre de to, men det har heller aldri vært noe poeng, siden Anja's hvalp ville vært "halvgammel" når Anja blir gammel. Jeg skal selvsagt ha hund etter Anja, men jeg kjøper heller en. Eller den nye hvalpen kan parre seg, og jeg får en hvalp fra det kullet.

I alle fall skal vi i vei og hente det nye familiemedlemmet i månedsskiftet aug/september. Da blir det vel mer enn nok liv for Anja tenker jeg. Jeg håper hun blir som en "stemor" og oppdrar ham - det sparer meg for mye arbeide :)

Når er det 10. juli -03, og den nye hvalpen er blitt ett år (han er født 6/7/2003) Du kan se bilder av ham her.

Jeg hadde med begge hundene på utstilling i Trondheim 28. juni 2003, og det gikk over all forventning. Anja fikk en 1. plassering, ble nr. 2 i vinnerklassen, fikk cert-kandidat og ble 3.plass i konkurransen "BTK", beste tispe i konkurransen. Det var engelsk dommer, så kritikken gikk slik: "Lovely type, well balanced head. Correctly shape eye, nice mid-brown colour. Med. length of neck to layback at shoulder. Like a little more bone to balance her body. Very double coat, little slack at topline, but feeling the heat. Move very nicely, good length of stride.